I går skulle æ å mannen gå lengst inn der veien stoppe og videre innover i fjellet for å se om elgen har vært inni der. Plassen kalles Munen på folkemunne iallfall. Så fort vi hadde begynt på stien innover begynte Taiga å søke helt vilt. Noe hun ikke har gjort på 3 år. Hadde avskrevet henne som jakthund. Poff så var ikke Taiga noen plass. Vi gikk lengere innover og opp i høyden for å se bedre. Æ begynte å bli litt redd for dette var ikke likt henne. Så ifra på radioen at æ ville gå tilbake å se etter henne. For alt d æ viste kunne jo noe ha skjedd. Elva bråka slik at om hun svarte på mine rop kunne ikke æ høre henne. Harald gikk enda høyere for å få bedre oversikt. Rett over hode på gubben kom det 2 reinsdyr springende. Og der , bak dæm kom d ein hund i full los. Da måtte æ le litt. Hun som hadde gitt blanke i å være jeger, ho va i heftig jamtmodus. Her skulle hun vise alle at dette kan hun. D bar så langt innover fjellet at vi måtte gi opp å følge på og vende nesen mot bilen. Det begynte å bli utrolig mørkt . Vi satte den ene bilen igjen oppi der med åpen bakluke så om hun kom tilbake så kunne hun legge seg der. Uff savna hunden min å ville ikke dra men vi har jo 3 barn som venter også. Dro hjem og fixa pølsepizza te oss mens Harald tok å spiste noen skiver for så å dra oppover igjen i tilfelle Taiga var kommet tilbake. Hadde gått over 3 timer nå og nå var d svarte natta ute. Å gjetta på hvem som satt å venta ved bilen. Joda Taiga!! Så da hun kom inn her fikk hun pølse og anna god mat + yoghurt . Var stor glede i heimen ja. En ting er sikkert ,p-sprøyte kommer æ aldri til å bruke på hund igjen. Så mye som Taiga forandra sæ så e d ikke verd d.
.jpg)